Kan det passe med en bedre kombinasjonen enn Skeive Kunstnere og Prosjektskolen Kunstskole ?
Er det noe prosjektskolen ikke er, så er det vinkelrett. Det var vel heller ikke de som stilte ut på Rådhusgalleriet våren 2015, hvert fall ikke utover vernisasjekvelden. Men dette er jo ikke noe uvant fenomen i resten av kunstverdenen!
Foto: Helga K. Scheidl.
Her var det homser, bier, transfolk, aseksuelle og folk som ikke vil kjønnes i skjønn forening som fikk mulighet til dette, ikke minst fordi Prosjektskolen solidarisk bidro med enn flott pott penger, som kom enormt godt med!
Det er noe spesielt at den første utstilling skeive kunstnere hadde, var på dassen på gamle Oslo Ø – den gang toget gikk der i fra og stedet ikke var blitt et kommersielt kommerseri.
Alle blir vi mer eller mindre voksne ettersom åra går, for skeive kunstnere har veien gått videre via partytelt på Rådhusplassen på Skeive dager og til årets Pride i Oslos storstue, Rådhusgalleriet. Så hvem vet, kan neste stopp bli kunstnernes hus neste år? ( beskjedent foreslått av blogforfatteren).
Noen ville nok savne 3 meter høye “monolitter” og ditto “Livshjul” i all sin glans slik Gustav Vigeland klarte å lure Oslo kommune til å få satt opp i den beskjedne pornokunst sin i parken sin ved Frognerelven.
Men at det var mye smerte ute og gikk, er Tarald Steins verk et eksempel på.
Foto:Marit Heltne
Ikke minst fra Regnbuebarna, en gruppe barn av likekjønnede foreldre…
det var vel veggen deres det som tok meg mest.
Alle typer kunstnere fra amatører til «råprofesjonelle» var presentert. Ikke et vondt ord om amatører fordi det latinske ordet Amare betyr å elske, og ettersom vi aldri blir utlært, så forblir vi alle amatører på den gode måten! 57 personer i alle aldre stilte ut verkene sine.
foto: Kristin Linnea Backe
Både i fjor og i år var det to fra skolen som stilte ut. Litt synd at dette kommer mitt opp i skoleavslutningen. Men det kan jo ordnes med at de som måtte føle seg i målgruppa kan bruke sommerutstillingsverket sitt i neste års utstilling! Det som manglet var et par installasjoner, det er plass til og for den del flere videokunstverk.
Galleriet var omtrent proppfullt av folk på åpninga, selv om enkelte gikk ut og tok seg en røyk når statssekretær i Kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag holdt en tale hvor han snakket om at kunsten skal være fri – men påsto at den måtte være kunst for kunstens skyld (!) Typisk er det også at det selvfølgelig kom noen frpfraser ett eller annet sted inn i mellom. Men det er jo ikke til å unngå og kan tilgis, for sånn er det jo hele tiden i verden når en politiker skal åpne noe.
foto: Kristin Linnea Backe
Når han var ferdig med sitt, så trøkka Josefin Winther til med sitt budskap, og sangene hennes satt så det fresa. Og så var det tut&kjør resten av uka!
Alt har en ende og alt må rigges ned, mye ble solgt, men som vanlig ikke alt.
En som stilte ut hadde den selsomme opplevelsen at når han skulle
pakke sammen de tre verkene sine, så var to av dem borte og ett havner tydeligvis ett eller annet sted.
En smule panikk, hvor var kunsten? Det var da en eller annen kom på at de var solgt -og kunstneren kunne trekke seg tilbake og ta en pils! Så nå venter jeg bare på at penga skal komme!
Her er bilde av Frederick Lucius Nathanaels serie med oppsamlede do-dukker. “Livet på WC” er jo dukkene som har sett alt! Fredric er den som har hatt det store overblikket og gjort en fantastisk jobb!
Foto:Reidar Deadswan Engesbak/Blikk
Så er det bare å forberede seg til neste års utstilling! Velkommen med om du føler deg ute av vater eller befinner deg hamrende på skapdøra eller innerst i kroken i skapet!
Prosjektskolens utskremte, Roger Robberstad!
Foto: Marit Heltne
