Kunstutdanningen i den norske fellesskolen er så svak at så å si ingen elever har tilstrekkelig kunstkompetanse for opptak til landets kunsthøgskoler etter endt videregående. Regjeringen vil likevel de private kunstforskolene til livs. Ifølge kunstfeltet vil deres bortgang bli katastrofal for norsk kunst.
Regjeringen ønsker å kutte tilskuddsandelen til private skoler godkjent etter kapittel 6A i Privatskoleloven fra 75% til 65%. Det er 28 «6A-skoler». I tillegg til mange bibelskoler finner vi én dykkerskole og fire ikke-kommersielle og ideelle kunstskoler: Prosjektskolen Kunstskole, Strykejernet Kunstskole, Kragerø Kunstskole og en foto- filmkunstskole.
Med reduksjon i statstilskudd vil skolepengene øke. De fire kunstskolene har anslått at kuttforslagets økonomiske kostnad vil øke skolepengene for en toårig utdanning med rundt NOK 40.000 – en økning på rundt 40% i skolepenger for 6A-skolene. Regjeringen vil også flytte fastsettelsen av tilskuddets størrelse fra lov til forskrift. Om det skjer slipper den sittende regjering å stå ansvarlig overfor Stortinget, og får større formell frihet til å sjonglere størrelsen på statstilskuddet fra år til år etter eget forgodtbefinnende. Dette vil selvsagt bidra til mer uforutsigbare rammer, og økt usikkerhet for skolene og deres elever.
Det overordnede målet for regjeringen er å «styrke den offentlige fellesskolen og stoppe veksten i private skoler», og «6A-skolene» regnes som konkurrenter til denne fellesskolen. Den eneste offisielle begrunnelsen for å redusere tilskuddet til disse privatskolene er at de ikke gir formell sluttkompetanse. Regjeringen kan hevde at begrunnelsen er økonomisk motivert, men kuttet for alle disse 28 skolene utgjør NOK 10 millioner for 2023. I et stort utdanningsbudsjett er dette småpenger, og man trenger ikke akkurat å stå politisk til høyre for å mistenke at motivasjonen er ideologisk.
Videre har ikke regjeringen gjennomført noe som helst form for konsekvensvurdering. Altså, hva er konsekvensene av denne beslutningen for kunstutdanningen i Norge? Så langt har ikke regjeringen tenkt. For å si det rett ut, så ser det ikke ut til at det har blitt tenkt noe særlig her i det hele tatt. Dette er en hensynsløs avgjørelse. I beste fall har regjeringen behandlet hele saken så lettsindig at de ikke har giddet å se nærmere på disse «6A-skolene» de straffer. Når kunnskapsministeren gir uttrykk for at private skoler skaper «parallellsamfunn» og har «homogene elevgrupper» mistenker vi at hun hadde bibelskoler i tankene og ikke kunstskoler. I verste fall bryr regjeringen seg rett og slett ikke noe om konsekvensene vedtaket får for den framtidige kvaliteten på norsk kunst.
Ifølge landets to mest betydningsfulle kunstutdanningsinstitusjoner, Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen (KMD), vil konsekvensene bli katastrofale. Dersom regjeringen hadde tatt seg bryet med å konsultere sine to mest betydningsfulle kunstutdanningsinstitusjoner, ville de fått forklart at de aktuelle kunstskolene regnes som forskoler for høyere kunstutdanning. De er en helt nødvendig del av utdanningsløpet. Både KHiO og KMD kunne i sine høringssvar til de foreslåtte endringene i Privatskoleloven ikke vært tydeligere:
Høyere kunstfaglig utdanning i Norge ser med bekymring på kuttene kunstskolene under kap. 6-A privatskoleloven utsettes for, fordi disse skolene fyller et reelt kompetansehull i samfunnet som vi er helt avhengig av for å kunne ta inn norske studenter. Det er avgjørende at studentene som kommer til oss holder et vesentlig høyere kunstfagfaglig nivå enn det som gis i videregående skole […] Presset de norske forskolene nå utsettes for vil få alvorlige negative konsekvenser for rekruttering av norske studenter inn i kunstutdanningen.
Markus Degerman (Rektor), Kunsthøgskolen i Oslo
KMD tror også at rekrutteringen av norske søkere til våre opptaksprøvebaserte studier på bachelornivå i samtidskunst og design svekkes betydelig [som følge avkuttene kunstskolene kan bli utsatt for].
Frode Thorsen (Dekan), Eli Neshavn Høie (Assisterende fakultetsdirektør),
Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen
Selv om kunstskolene ikke gir formell studie- eller yrkeskompetanse, gir skolene elevene ferdigheter som er nødvendige for å være kvalifisert til opptaksprøve ved KHIO og KMD. Sånn sett gir de vel de facto formell studiekompetanse? Fellesskolen har over mange år nedprioritert billedkunstfag, og i dag er kunstutdanningen så svak at praktisk talt ingen elever har, etter endt videregående skole, tilstrekkelig kunstkompetanse for opptak til en av landets kunsthøgskoler. Det er med andre ord helt feil å betrakte kunstskolene som konkurrenter til fellesskolen. De aller fleste som ønsker å bli kunstnere må gå på forskoler. Så når regjeringen gjør det dyrere å ta utdanning ved disse skolene, blir konsekvensen det motsatte av uttalte kulturpolitiske mål om større mangfold og inkludering i kunstfeltet: kun elever med ressurssterk bakgrunn og familie kan følge lidenskapen sin og studere kunst. For en sentrum-venstre-regjering er dette en pinlig utilsiktet konsekvens av kuttforslaget.
Inntil regjeringen har forbedret kunstutdanningen i sin fellesskole, eller har etablert en egen offentlig forskole, er situasjonen den at kunstskolene fyller et reelt kompetansegap. Fremfor å bli mye dyrere, burde ikke disse skolene derfor heller bli gratis og tilgjengelige for alle?
Skrevet av Prosjektskolen med støtte fra Strykejernet
